Foto over: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS - Jernaldergården
Vi klatret inn i vår nære historie på Jernaldergården sammen med vår kunnskapsrike guide Olle.
Gården, som ligger på Ullandhaug, er et rekonstruert gårdsanlegg fra folkevandringstiden (350 – 550 e. Kr.). De tre husene er unike, som de eneste av sitt slag i Norge. Husene er innredet tidsriktig og ilden flammer på de opprinnelige ildstedene.
Etter en kort introduksjon inne på besøkssenteret av vår skandinaviske guide Olle fortsatte gruppen ut i det fri. På utsiden er vekster som ble brukt til farging av ull presentert. I dag går 20 sauer på beite rundt bygningene og de slipper til ull som blir til garn som selges i museumsbutikken.
I det 50 meter lange langhuset som vi hadde anledning til å gå inn i, møttes vi av en annen verden. Fascinerende. På gulvet brant ilden som gav både lys og varme. Langs veggene var det benker dekket av varmende saueskinn. Her satt vi alle godt og fikk høre om historien til disse folkene som ha levd her av Olle. 20 prosent arkeologisk fakta og de resterende 80 prosenten kvalifiserte gjettinger gir oss et bilde av livet i eldre jernalder.
I den indreste delen var det en dyrestall. Plass til datidens små hester, griser, sauer og gjess.
De funn som er gjort viser at det ikke har vært mennesker som har bodd her etter rundt år 900. Olle fortalte at kristningen kom og at de som bodde i langhusene enten måtte bli kristne, flykte nordover eller miste hodet. Dette var et lett valg for de fleste. Konklusjonen er at dette området som vi bor i ble kristnet nokså tidlig.
Etter en interessant vandring i folkevandringstiden tok vi oss tilbake til nåtid. Kaffe og drøs ventet i morderne fasiliteter i besøkssenteret.
Foto under: Marie Gjelsvik og Doris Sporaland

Olle om vekstfarging

Introduksjon i besøkssenteret

Entre til et langhus

Kvinner i stoler med husets nøkler

På vei inn i historien

Ute - dyrkingsområde, beite og vann

Fra ull til klær

Olle forteller og vi lytter ivrig